How to See Lofoten in 2 Days

Going to Lofoten, but no idea how to plan your trip and what to do and see? No need to worry, here’s your plan!

IMG_3581.jpg

I originally come from Lofoten and I have spent many summers showing people around the islands. It’s taken me a few years to find the most efficient way of seeing most of Lofoten, so instead of you having to do the same, you can check our my suggestions.

The best way to see Lofoten is to rent a car and drive around. Remember to book your accommodation beforehand, as it’s often full. Or bring a tent.

Day 1: Highlights of Lofoten Roadtrip

Kabelvåg

I might be a little biased since I’m from Kabelvåg, but it is worth a stop! And it makes a great point to start your sightseeing.

Kabelvåg is the oldest fishing village in Lofoten, and it was here the commercial aspect of the Lofoten Fishery evolved a thousand years ago. Today, Kabelvåg is primarily a centre of education and culture.

Stuff to do/see/drink/eat:

  • Prestængbrygga. My favorite pub. Nice place to hang out with the locals, and sometimes offers live music. Was named the favorite in Scandinavia when the New York Times’ Frugal Traveller visited a few years ago.
  • Bakeri Unseld. Great bakery and cafe with organically baked bread, rolls, etc. N
  • At the area called Storvågan, you can visit the Lofoten Aquarium, Lofoten Museum and Galleri Espolin.

img_8213.jpg

 Henningsvær

Description from Lonely Planet: A delightful 8km shore-side drive southwards from the E10 brings you to the still-active fishing village of Henningsvær, perched at the end of a thin promontory. Its nickname, ‘the Venice of Lofoten’, may be a tad overblown but it’s certainly the lightest, brightest and trendiest place in the archipelago.

After you’ve taken off the E10, you should pay attention to all the mountain climbers along the way. Park your car at Henningsvær Bryggehotell after you crossed the second bridge.

Stuff to do/see/drink/eat:

  • The contemporary art gallery KaviarFactory. It’s quite mindblowing that an old caviar factory in a tiny village exhibits Ai Weiwei. And other internationally famous artists. A must see
  • Glass and ceramics at Engelskmannsbrygga. I’m especially a fan of the photos printed on ceramics, not something you see often!
  • Klatrekafeen – cool/cute cafe and hiking gear shop
  • Lysstøperiet – candle factory and super cute cafe with the best cinnamon buns on the islands
  • Brent – coffee roaster in tiny, cute house
  • Street art by Pøbel (see photo above)at the oil tank on the other side of the pier (molo)

Artscape/Skulpturlandskap Nordland – shortly after Henningsvær

Artscape Nordland is an international art project where artists from 18 countries were invited to participate. The underlying idea of the project is that a work of art creates a place of its own through its very presence in the landscape. The sculpture also visualises its surroundings, thus giving the place a new dimension.

It is worth stopping to see the sculpture that comes right along the E10 after Henningsvær – follow the signs and park on the left side of the road. The sculpture is made by the American artist Dan Graham. It is untitled, but among the locals it is referred to as “the shower room”.

More info: http://www.skulpturlandskap.no

IMG_0531

Trekking up Hoven (option if you have more than a day)

Get off E10, continue on the north side of Gimsøy and start your trek at the Hov golf grounds. Outstanding views of the Atlantic ocean!

368 m, 1 hr up

Street art in Borgvåg

The famous Norwegian street artists Dolk and Pøbel traveled through Lofoten in 2008, painting old houses. They named their project Ghetto Spedalsk. Info:

«Working to draw attention to the depopulation and decay in rural parts of Norway, the street art artists Dolk and Pøbel have created one of the most talked-of art projects in Norway over the last decade. Their Ghetto Spedalsk project has brought about a new awareness of forgotten areas in Lofoten, the mountainous archipelago in Northern Norway. Internationally, Dolk and Pøbel are regarded as two of the leading, most innovative and most interesting contemporary artists

To find a few of their pieces, take off towards Borgvåg on the right side of the E10 just before you reach the Lofotr Viking Museum – right below a steep downhill. Drive to the end of the road and there you’ll find it. Beware that the wind and rain has worn it down and that there’s not that much to see anymore.

IMG_3500

Lofotr Viking Museum

Watched “Vikings” and keen on learning more? The largest house in the Viking world, both in Norway and in Europe, have been excavated in Borg in Lofoten. Today, there is the Lofotr Viking Museum in the same location as the old Viking house. It is located in Borg, 15 km north of Leknes, 50 km south of Svolvær. More info: www.lofotr.no

Street art in Borg

Just a few minutes after you have passed the Viking Museum in Bøstad/Borg, you get to a Spar grocery store on the right side of the road. Stop in their parking lot and cross the road to view two of the best remained pieces of Dolk and Pøbel’s street art.

Lofoten Ysteri

A Dutch couple moved to Lofoten and started making cheese. Worth a stop and shop! Take off towards Unstad on the right side of the E10 after you have passed the Lofotr Viking Museum and follow the signs.

Unstad

Amazing place, amazing beach and very popular surfing destination. You can stop at the campsite if you want to try the waves. Drive slowly through the tunnel so you can gasp at the view when you exit.

Leknes – shopping

Leknes is not really worth a stop, but you can stock up on your supplies here. And FYI – the place also has the only other Wine Monopoly on the islands.

Haukelandsstrand

Jaw-dropping beach. Follow the signs after you’ve passed Leknes.

img_7792.jpg

Diving (option if you have more than a day)

Ever dived above the arctic circle? Ballstad is the place to go for diving and snorkelling. A 3 hr diving trip starts at 550 NOK including gear rental. Book ahead at www.lofoten-diving.com  

Nusfjord

Nusfjord is the best-preserved fishing village in Lofoten with buildings dating from the late 1800s and early 1900s. Archaeologists have also uncovered here the earliest known traces of «industrial fishing» in Nordland, so this has been a busy harbour for centuries.

In Nusfjord you can take guided tours of the Cod Liver Refinery, the Fish Buying Station, and the General Store, which has a unique collection of historical merchandise.

NB: There’s an entrance price to access Nusfjord, NOK 50 per person.

Ramberg

…Yet another awesome beach. You will pass it on your way towards Å.

End of the road: Å

Å is located towards the southern end of the Lofoten archipelago and marks the end of E10.

Until the 1990s, Å was mainly a small fishing village specializing in stockfish, but since then tourism has taken over as the main economic activity. The town features the Lofoten Stockfish Museum and the Norwegian Fishing Village Museum as two big tourist attractions. Spend the night here or in Reine.

Day 2: Hiking to the Bunes Beach and Hell’s Peak

The Bunes Beach is often called the world’s most beautiful beach, the world’s most romantic beach, and so on. Curious what the fuss is about? Go check it out yourself!

It is a little bit tricky to get to the beach, so easy description:

  • Take the boat from Reine to Vindstad. There are daily departures in the morning, and return trips in the afternoon. Check the routes here: www.reinefjorden.no
  • Beware that the boat fill up quite soon, so get there early. And be prepared to wait, so just stay patient 🙂
  • The boat will take you to a place called Vindstad. From there it takes 20-30 minutes to walk to the beach.

If you want to see some stunning views, I recommend a mountain hike to Helvetestinden of the peak just below it. Bring sensible clothes and shoes for hiking! The hike takes around 2-3 hours, depending on your physical shape and how often you stop to soak in the views and snap some photos.

Bring food and have lunch at the beach. Remember to catch the boat back, otherwise you’re stuck for the night.

Enjoy Lofoten! 

Advertisements
Publisert i Lofoten | Merket med , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Magic Festival of Lights in Jerusalem

June must be THE cultural month in Israel, as there is an abundance of cultural events happening throughout the country. From the 5th to the 13th of June, the Festival of Light took place in Jerusalem and I was luckily able to go there for the last evening of it. I am very happy that I went, because it was a wonderful experience!

During the Festival of Light, the whole Old City in Jerusalem was filled with light installations and displays. The Old City is magical just as it is during the day, but it was even more magical when the installations lit it up after daylight had passed. I took lots of photos, so see for yourself how it was and make sure to go to Jerusalem for the Festival of Light another year!

Publisert i Bilder, Israel | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Kur for hjemlengsel?

I går våknet jeg med et ønske om å bare bli i sengen. Det er i og for seg ikke så uvanlig, sånn har jeg det ofte. Men årsakene varierer. Noen ganger vil jeg bare unngå å studere og heller prokrastinere med å se dårlige TV-serier. I går ville jeg bare hjem. Jeg kunne ikke tenke på annet enn hvor malplassert jeg er og hvor lite jeg vil være hvor jeg er akkurat nå.

Hva gjør jeg i Israel når alle mine venner, kjæreste og familie er i Norge?

Og tenk at jeg skal være her i fire måneder til, og at jeg kommer til å glipp av de fineste fire månedene som finnes i Norge. Nå som våren kommer, når blomstene blomstrer, når engangsgrillrøyken brer om seg på Nygårdshøyden, når man setter seg på rutebåten til Hovedøya, når man drikker utepils, ler og er glade. Nå når man nyter de lyse sommernettene og har nachspiel på moloen i Kabelvåg helt til tidlig neste dag.

Nå, når alt det skjer hjemme, er jeg her. Langt unna. På helt feil sted. For hjertet mitt er et annet sted, og som Moddi synger: er hjemme stedet der hjertet ditt er.

Jeg savner Bergen. Jeg savner Krok og Krinkel, brettspillkvelder, søndagsmiddager, Samfunnet-møter, turer på Fløyen, Nygårdshøyden, teater, mandagsquiz på Cafe Opera, fredagspilser og folkene.

Jeg savner Oslo. Søndagsbrunsjer, Litteraturhuset, vafler på Hønse-Lovisas hus, St. Hanshaugen, fredager med taco og Gullrekka, Hovedøya, kafeer, diskusjoner, folk, øl. Lørdager på kafe med haugevis av ferske papiraviser.

Jeg savner Lofoten. Jeg savner sommernetter som aldri blir mørke. Fjellene, havet, bølgesus, turer i marka, øl på Brygga, nachspiel med bål på moloen, sommerfest, søndagsmiddager hos besteforeldrene mine.

Det er underlig å føle det på denne måneden, for det er jo ikke første gangen jeg er langt borte over lang tid. Allerede som syttenåring flyttet jeg hjemmefra og bodde utenlands i to år, men ikke en eneste gang hadde jeg like stor hjemlengsel da som nå. Jeg savnet selvsagt ting hjemme nå og da, men ikke på samme måte som nå. Siden den tid har jeg bodd her og der og reist mye, så etter ti år på ”farten” hadde jeg aldri forventet å komme til Israel og føle det på denne måten.

Siden jeg første gang flyttet hjemmefra har teknologien gitt oss utrolige muligheter til å holde kontakten. Det er helt merkelig å tenke på at da jeg flyttet til Wales som 17-åring, fantes verken Skype eller Facebook. Nå er det vanskelig å se for seg livet uten. Facebook gir meg mulighet til å følge med på hva venner og bekjente i Norge driver med, og hvilke arrangementer og hendelser som foregår. Gjennom nettaviser og nettradio kan jeg følge med på ting som skjer. Over Skype kan jeg snakke med og holde kontakten med venner og familie. Jeg kan være med på overraskelsesbursdagsselskapet for venninnen min, jeg kan følge med på hvor fort min åtte måneder gamle nevø vokser opp og jeg kan ha TV-seriedates med kjæresten min.

Men det er jo ikke det samme. Det er ikke det samme å være tilstede på en skjerm som å være der fysisk. Å alltid avtale tidspunkt, sette seg ned foran skjermen og sitte der og finne noe å snakke om så-og-så lenge er veldig annerledes fra å impulsivt kunne møtes over en kaffe eller en øl og snakke om alt som faller en inn. Og ikke minst å kunne gjøre ting med andre – som å gå på turer, teater, konserter, samtaler, debatter, museum og gallerier. Det får man ikke over Skype.

Jeg har ikke gått så langt som min amerikanske studievenninne som har satt i gang en internettklokke til å telle ned dagene til graduation, men jeg har faktisk kommet så langt at jeg ikke utelukker at det kommer til å skje. For alt jeg vil akkurat nå er å flytte hjem til Norge, til alt jeg har nevnt overfor.

I tillegg til at følelsen av hjemlengsel er underlig, er også min reaksjon på den underlig. For jeg er vanligvis ganske flink til å gi råd til andre om hva de bør gjøre hvis de har det kjipt, og da en av mine beste venninner bodde i København og ikke hadde det så bra, ga jeg henne alle mulige slags råd om å engasjere seg sosialt og finne fine folk å være sammen med, for da kom det til å bli bedre. Selv er jeg ikke så flink å følge mine egne råd. Jeg har møtt mange hyggelige folk her, og noen møter jeg titt og ofte, men likevel er det liksom ikke nok. Det blir ikke like bra. Og jeg er ikke like bra her som hjemme. Det er som om det ligger noe mellom meg og muligheten til å trives fullt. Det er mulig det er landet, den spente situasjonen, den annerledes kulturen – eller så kan det hende at jeg bare ikke prøver nok. Jeg vet ikke helt. Men det jeg vet er at det er bare fire måneder igjen. Og i løpet av de månedene skal jeg skrive over 100 sider med oppgaver, så jeg kan dykke hodet ned i studiene og trekke det opp igjen når det nærmer seg hjemreise.

Og så skal jeg ikke svartmale situasjonen helt heller: det er jo faktisk ganske deilig å kunne ta med seg bøkene og lese på stranden ved Middelhavet. I de øyeblikkene er heldigvis ikke hjemlengselen så stor.

Publisert i Israel | Merket med , , , | 1 kommentar

Grillfest og feiring av Israels 65-årsdag

Sist innlegg handlet om minnesdag og uavhengighetsdag i Israel og jeg lovde dere noen oppdateringer, som nå endelig kommer. Vedder på at mange har ventet i spenning!

Uavhengighetsdagen  var på tirsdag, men som jeg skrev i blogginnlegget begynte den allerede mandag kveld. Da var det gatefester overalt i byen. Jeg kom meg dessverre ikke ut selv for å observere (sparte kreftene mine til festen dagen derpå), men hørte fyrverkeri og skråling til langt på natt. Uavhengighetsdagen minte på noen måter om 17.mai i Norge. Det var flagg absolutt overalt, og været var dårlig. Høres kjent ut, ikke sant? Det er visst tradisjon å grille hele dagen lang, så det var jo bare utrolig typisk at akkurat den dagen var været det dårligste på flere måneder. Det blåste og regnet, og fristet ikke særlig til å være ute og grille. Men det tok seg heldigvis opp utover dagen, så det var kjekt å komme seg på grillfest. Jeg dro på en grillfest hvor det virket som hele det internasjonale miljøet i Tel Aviv var invitert – det var visst over 250 stykker innom i løpet av dagen. Resultatet var dessverre at alle kastet seg over maten. Da vi kom var det hverken brød eller hummus igjen, så hele menyen bestod av kjøtt. Etter at pølsene var spist opp dukket det plutselig opp noe pølsebrød. Ting gikk ikke helt i riktig rekkefølge, for å si det sånn. Men, men, det var kjekt likevel!

Publisert i Israel | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Sorg- og gledesdager i Israel

Det er spesiell dager i Israel for tiden. I forrige uke var det den offisielle minnesdagen for Holocaust, kalt Yom HaShoah, og denne uken er det både minnesdag for falne soldater og  Israels uavhengighetsdag.

Minnesdagen for falne soldater heter Yom Hazikaron. Tidligere sammenfalt den med uavhengighetsdagen, men det ble etablert som egen dag i 1951, siden det var ønskelig å holde sorg og festligheter fra hverandre. I utgangspunktet var det en dag for å minnes soldater som falt i strid, men den har blitt utvidet og inkluderer nå også sivile israelere som har mistet livet i konflikten med palestinerne. Totalt teller dette 25 578, hvorav 23 085 var soldater og 2493 var sivile ofre for terrorangrep.

Etter den hebraiske kalenderen begynner en ny dag ved solnedgang, så Yom Hazikaron begynte nå ikveld og blir etterfulgt av uavhengighetsdagen i morgen etter solnedgang. Luftsirene gikk av i hele Israel ikveld klokken åtte for å markere begynnelsen på minnesdagen. I 24 timer stenger alle underholdningssteder (teater, kino, osv) og media skal visst bare spille sorgmusikk og vise dokumentarer om de som har mistet livet. Israelsk Kanal 1 skal liste opp navnene på alle 25 578 døde.

I tillegg til dette er det flere seremonier rundt omkring i landet. I Jerusalem har det vært seremoni ved Klagemuren, og i Tel Aviv var det en seremoni på Kikar Rabin (plassen hvor Yitzhak Rabin ble skutt og drept i 1995). Der var det flere artister som opptrådte og det ble viste korte filmsnutt om folk som har mistet livet. Jeg tok noen bilder som dere kan se nedenunder.

Det er noe rart å komme som nordmann til et land som Israel og se på alt med øynene til en utenforstående. En ting er at jeg ikke snakker hebraisk og dermed ikke forstår mye av det som foregår (som kveldens seremoni), men jeg merker også at det er vanskelig å fullt ut forstå historien til landet og mentaliteten til folk. Det er så mye historie og følelser bak, men jeg prøver å være så åpen som mulig og synes det er viktig å prøve å sette seg inn i begge sider av saken. Det er dermed greit å snakke med og få informasjon fra israelere om ting som skjer, for slik å sette ting i større perspektiv. Som denne meldingen jeg idag fikk fra universitetets Buddy-program:

«The week between Holocaust Memorial day and the Memorial Day for the fallen troops and victims of terror is one in which the Israeli society tends to close within itself and remember those who are no longer with us. In a country that almost half of the population is the descendants of Holocaust survivors and few are the citizens that don’t know a person who died in the army or in a terror attack- it is only natural for the commemoration to be held in the national sphere.»

De avsluttet også meldingen sin med en engelsk oversettelse av en sang kalt «Human Tissue», som de mente fanger opp essensen i minnesdagene:

«When I’ll die, a part of me inside you will die,
When you’ll die, a part of you inside me will die with you
For we are all one living human tissue
and if one of us passes away something dies in us, something remain with him»

Men over fra trist minnesdag til noe festlig: på tirsdag (som begynner imorgen kveld) er det Israels 65-årsdag, Yom Ha’atzmaut, og det blir visst feiret med brask og bram. Israelske flagg har sakte, men sikkert blitt hengt opp over hele byen de siste ukene, og jeg mistenker at de til og med slår Norge på 17.mai i flaggbonanza. På uavhengighetsdagen er det visst grilling som er det store, og jeg har allerede blitt invitert til et par grillfester. Gatefester er visst også svært populært, og de begynner allerede imorgen kveld. Mistenker at det blir skikkelig 16.maistemning. Skal dokumentere og rapportere her på bloggen i ettertid, så følg med!

 

Publisert i Israel | Merket med , , , , , , | 1 kommentar

Langfredag i Jerusalem

Når en bor i Israel, kan en jo ikke la være å dra til Jerusalem når det er påske. Vi valgte å dra dit på langfredag, for å se prosesjonen som går langs Via Dolorosa. Via Dolorosa er en gate i Jerusalems gamleby, og den regnes som veien som Jesus gikk med korset på vei til korsfestelsen ved Golgata. Langs Via Dolorosa er det fjorten stasjoner hvor ulike ting hendte da Jesus gikk denne ruten. På langfredag er det prosesjoner som går samme rute – fra Løveporten til Gravkirken, som er bygget hvor en antar Golgata var.

Det var en spesiell stemning i Jerusalem på langfredag. På mange måter var alt helt som vanlig. Det krydde av folk, muslimene var på vei til fredagsbønn i Klippemoskeen og jødene gikk til Klagemuren. Det var sperringer i gaten, og det var tydelig at det var klargjort til prosesjonen. I tillegg var det et enormt sikkerhetsoppbud, noe som kanskje ikke er overraskende når det er så mange folk som skal samles i de trange smågatene i gamlebyen i Jerusalem. Men det var klart at det var mye som var annerledes, for politiet hadde sperret av før trappen som går til Damascus Gate (porten til det muslimske kvarteret i gamlebyen, og hvor Via Dolorosa begynner) og mens turister slapp inn, virket det som muslimer ble holdt ute. Vi stusset over dette, og jeg lurte på om det kunne ha noe med demonstrasjoner som har vært på Tempelhøyden når det har vært fredagsbønn de siste ukene. Da vi sjekket på nettet litt senere fant vi ut at det var begrenset inngang for muslimer til Tempelhøyden denne fredagen, fordi det ble forventet protester i forbindelse med det palestinere kaller Land Day.

Vi var heldige og fant en kafe som lå rett i et av de mest travle, men oversiktlige, kryssene langs Via Dolorosa. Der hadde vi god utsikt til prosesjonen som gikk forbi, og folkemengden som fulgte nysgjerrig med på den. Deler et lite galleri med bilder med dere som ikke kunne være der og se det selv. God påske!

Publisert i Bilder, Israel | Merket med , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Turen går på skinner

20130211-105948.jpg

«On the rail again» er min versjon av «on the road again».

I løpet av det siste året har det blitt mye togreising. I Norge har jeg reist med både Bergensbanen og Nordlandsbanen, men jeg reiste også time- og dagevis på den transsibirske jernbanen og på interrail i 2012. Hittil i 2013 har jeg ikke reist med tog, før nå.

Nå sitter jeg på toget fra Tel Aviv til byen Akko som ligger i nord. Israel er et lite land, så det tar stort sett kort tid å reise rundt omkring. Denne togturen tar bare halvannen time, så det er en kontrast til turene på transsibirske som vanligvis varte i 14-15 timer. Men man får nyte turen så kort den varer!

Første semester på universitetet var over for en uke siden, og vi har totalt tre uker ferie før det neste semesteret begynner. I forrige uke kom kjæresten min på besøk fra Norge, så vi var tenkt å bruke disse ukene med ferie på å reise rundt og bli bedre kjent med dette lille, rare og fascinerende landet.

Nå står en todagers tur til Akko og Haifa for tur. Vi har bare satt oss på toget uten å ha ordnet med overnatting eller lagt særskilte planer for hva vi skal gjøre eller se. Jeg regner med at vi blar litt i Lonely Planet-guiden på veien for å finne ut hva som bør gjøres i Akko. Det er visst en liten og sjarmerende historisk by, som bl.a står på Unescos verdensarvliste og som er et sentrum for Bahai-religionen.

Akko ble lenge betraktet som «nøkkelen til Palestina» på grunn av sin strategiske beliggenhet ved kysten til de brede slettene som gav lettest mulig tilgang til innlandet. Byen har vært erobret av Aleksander den store, korsfarerne, Saladin og Rikard Løvehjerte. Under sistnevnte ble byen gjort til hovedstad i restene av kongeriket Jerusalem.

Vi tenker å tilbringe dagen i Akko, deretter sette kursen mot Haifa senere i kveld. Der har vi kontaktet tre personer på Couchsurfing for å spørre om å få bo hos dem, så vi håper på positivt svar i løpet av dagen. Hvis ikke, blir det nok et hostel eller airbnb. Det viktigste er jo bare å få tak over hodet. Imorgen tidlig er det en på Couchsurfing som organiserer guidet gåtur i Haifa, så den slenger vi oss på. Antar vi får sett mye mer på den måte enn hvis vi surrer rundt på egenhånd med guideboken i hånden.

Forøvrig har vi tenkt oss til Vestbredden til helgen, og til Petra i Jordan i neste uke. Reiseplanene er fortsatt ikke spikret og vi setter pris på innspill. Har du tips til hvor vi bør dra og hva vi bør se?

Publisert i Israel | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar